Reinkarnasjon

Utsikten er helt ubeskrivelig. Tar nesten pusten i fra meg, gir en følelse av mestring og selvstendighet. Jeg ser ned på det nådeløse terrenget under meg – kan ikke fatte hvordan jeg kom meg hit. Reserve Sara klarte det, var målbevisst og utholdende. Ikke visste jeg at jeg hadde denne styrken i meg, før den ble satt på prøve. Jeg kan kjenne en gryende stolthet som sprer seg innvendig. Varm og god.

Jeg tenker ikke på den lange turen som bortkastet eller unødvendig. Jeg ville aldri gått den samme ruten en gang til, men jeg angrer ikke. På noen ting. Jeg har tatt valg, gått veier etter hva som har føltes riktig der og da. Modige valg, risikable valg, gode valg. Mine valg. Det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal bli lykkelig – å være lykkelig er ikke noe man oppnår, men en måte å håndtere livet på.

Etter å ha beundret utsikten en stund, må Reverve Sara ned igjen. Til den virkelige Sara. Hun venter sikkert, er uthvilt og klar for nye dager. Med lette føtter går turen nedover igjen til hytta der vanlige Sara har ladet opp batteriene. Jeg må passe opp for noen bratte stup og skarpe steiner, men det går fint. I det jeg nærmer meg hytta, ser det ut som om gardinene fremdeles er trukket for. Sover hun ennå? Jeg åpner den tunge, knirkende døra, og et mørkt rom møter meg. Stille. Det tar noen minutter før jeg innser det. Reserve Sara er den virkelige og eneste meg. Den samme, men samtidig ikke.. Jeg liker følelsen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s