Maskeradeball

Alle har en. Jeg og. En maske vi tar på oss blant andre, i offentligheten. Noen bærer den sammen med nære venner også, glemmer å ta den av. Eller vil ikke, tør ikke. Mister til slutt grepet om hvem man egentlig er.

Man må skåne seg selv. Og andre. Kan ikke gå med alle følelser og tanker utenpå hele tiden, da slites man ut. Så gå på maskeradeball, ta på finstasen og smykkene dine. Det er fint å blande seg inn med festen, føle at man hører til og er en del av noe. Noen liker gjerne å stikke seg ut litt mer enn andre, og holder kanskje en tale og to. Gjør en liten opptreden til og med. Alle applauderer og smiler, noen klapper deg på skulderen etterpå. Nikker bekreftene. Oppmerksomheten kan være avhengighetsskapende – applausen og bekreftelsen man så sårt trenger fra de andre på festen gir en god følelse. Men oppmerksomheten på maskeradeballet gis på grunnlag av at man går med den. Masken. Gå hjem i tide. Ta av juveler og korsett, la ømme føtter gå helt bare det siste stykket før du småløper på brostein opp til døra.

Uansett hva som gjemmer seg bak masken, så er det verdt å ta den av med jevne mellomrom. Sørg for at andre ser deg uten, eller i det minste du selv. Den som aldri går hjem fra ballet, blir til slutt gjenkjent.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s